IPv4
Den mest brukte versjonen av IP-adressering basert på 32-bit.
IPv4 (Internet Protocol version 4) er den mest utbredte protokollen for adressering og ruting av pakker mellom enheter i IP-nettverk. Hver IPv4-adresse er 32-bit lang og skrives som fire desimaltall separert med punktum (dotted-decimal), for eksempel 192.168.1.1. Dette gir et teoretisk adresserom på omtrent 4,3 milliarder unike adresser.
IPv4-headeren inneholder kilde- og destinasjonsadresse, TTL (Time To Live), protokolltype og fragmenteringsfelt. Pakker rutes basert på destinasjonsadressen.
Adresserommet er delt inn i offentlige og private områder. RFC 1918 definerer tre private adresseblokker: 10.0.0.0/8, 172.16.0.0/12 og 192.168.0.0/16. Disse brukes i lokale nettverk bak NAT (Network Address Translation). IPv4-uttømmingen driver overgangen til IPv6.
Nøkkelpunkter
32-bitadresser gir ~4,3 milliarder unike adresser- Skrives i dotted-decimal: f.eks.
192.168.1.1 - Private adresser definert i RFC 1918 (
10.x,172.16.x,192.168.x) - NAT brukes for å dele offentlige adresser mellom flere enheter
- Adresseuttømming driver overgangen til IPv6