IPv4

    Den mest brukte versjonen av IP-adressering basert på 32-bit.

    IPv4 (Internet Protocol version 4) er den mest utbredte protokollen for adressering og ruting av pakker mellom enheter i IP-nettverk. Hver IPv4-adresse er 32-bit lang og skrives som fire desimaltall separert med punktum (dotted-decimal), for eksempel 192.168.1.1. Dette gir et teoretisk adresserom på omtrent 4,3 milliarder unike adresser.

    IPv4-headeren inneholder kilde- og destinasjonsadresse, TTL (Time To Live), protokolltype og fragmenteringsfelt. Pakker rutes basert på destinasjonsadressen.

    Adresserommet er delt inn i offentlige og private områder. RFC 1918 definerer tre private adresseblokker: 10.0.0.0/8, 172.16.0.0/12 og 192.168.0.0/16. Disse brukes i lokale nettverk bak NAT (Network Address Translation). IPv4-uttømmingen driver overgangen til IPv6.

    Nøkkelpunkter

    • 32-bit adresser gir ~4,3 milliarder unike adresser
    • Skrives i dotted-decimal: f.eks. 192.168.1.1
    • Private adresser definert i RFC 1918 (10.x, 172.16.x, 192.168.x)
    • NAT brukes for å dele offentlige adresser mellom flere enheter
    • Adresseuttømming driver overgangen til IPv6

    Relaterte begreper

    Relaterte verktøy