IP-adresse

    Numerisk identifikator tildelt en enhet i et IP-nettverk slik at data kan rutes til og fra den.

    En IP-adresse er en numerisk identifikator tildelt en enhet i et IP-nettverk, slik at pakker kan rutes til og fra den over internett eller et lokalt nettverk. Det finnes to versjoner: IPv4 (32-bit, skrives dotted-decimal som 192.0.2.1) og IPv6 (128-bit, skrives heksadesimalt som 2001:db8::1). IPv6 ble innført fordi det opprinnelige IPv4-adresserommet er for lite for et moderne internett.

    IP-adressen har to roller samtidig: den identifiserer en bestemt nettverksgrensesnitt og den brukes som målfelt under selve rutingen mellom rutere. Et domenenavn er kun et lesbart navn som via DNS oversettes til en IP-adresse, mens MAC-adressen identifiserer maskinvaren på samme lokale segment — IP-adressen er det som faktisk styrer ruting på tvers av nettverk.

    IP-adresser deles i offentlige og private områder. En offentlig IP er globalt rutbar på internett, mens en privat IP (RFC1918-områdene 10.0.0.0/8, 172.16.0.0/12 og 192.168.0.0/16) kun fungerer internt og oversettes ut mot internett via NAT.

    Tildeling skjer enten statisk (manuelt konfigurert, vanlig på servere og infrastruktur) eller dynamisk via DHCP, som er standard for klienter i hjemme- og bedriftsnett. Eksempel: en bærbar PC kan ha den private adressen 192.168.1.42 internt og dele den offentlige adressen 203.0.113.10 med resten av husstanden gjennom NAT.

    Nøkkelpunkter

    • Numerisk identifikator for en enhet i et IP-nettverk
    • IPv4 er 32-bit (192.0.2.1), IPv6 er 128-bit (2001:db8::1)
    • Brukes både til å identifisere grensesnitt og til ruting
    • Skilles fra domenenavn (DNS) og MAC-adresse (lenkelag)
    • Offentlig vs privat: privat krever NAT for internettilgang
    • Tildeles statisk eller dynamisk via DHCP
    • Eksempel: privat 192.168.1.42 bak offentlig 203.0.113.10

    Relaterte begreper

    Relaterte verktøy