NAT

NAT (Network Address Translation) gjør det mulig for flere enheter på et lokalt nettverk å dele én offentlig IP-adresse. Ruteren oversetter private adresser (for eksempel 192.168.x.x) til en offentlig adresse for internettrafikk.

NAT finnes i flere varianter: static NAT (én privat til én offentlig adresse), dynamic NAT (en pool av offentlige adresser deles ut etter behov) og PAT (Port Address Translation, også kalt NAT overload), som lar mange interne enheter dele én offentlig IP ved å multiplekse trafikk gjennom forskjellige portnumre.

NAT ble utbredt fordi teknologien reduserer behovet for IPv4-adresser og samtidig skjuler interne nettverk. Den implementeres typisk i samme enhet som brannmuren og bidrar til en grunnleggende separasjon mellom internt og eksternt nett. I IPv6 er behovet for NAT mindre, fordi adresserommet er stort nok til at hver enhet kan ha en offentlig adresse.

I praksis er varianten som faktisk er utrullet i nesten alle hjemme- og småbedriftsrutere PAT, ikke klassisk 1:1-NAT: mange interne verter deler én offentlig IP gjennom en tilstandsbasert oversettelsestabell som mapper hvert par av intern IP + kildeport til en unik ekstern port. Mappingen opprettes på utgående trafikk, så som standard er kun returtrafikk for etablerte flyter tilgjengelig fra internett — innkommende tilkoblinger krever eksplisitt port-forwarding. På operatørnivå gjør Carrier-Grade NAT (CGN/CGNAT) det samme én gang til på tvers av mange abonnenter, og det er grunnen til at noen sluttbrukere ikke får noen globalt unik offentlig IP i det hele tatt.

De private adresseområdene som typisk oversettes, er definert i RFC 1918: 10.0.0.0/8, 172.16.0.0/12 og 192.168.0.0/16. For applikasjoner som trenger innkommende trafikk uten manuell port-forwarding finnes NAT-traversal-hjelpere som UPnP, NAT-PMP/PCP og STUN/TURN, som alle prøver å åpne eller oppdage en brukbar ekstern port via oversettelseslaget. Tilstandstabellen i en NAT-enhet har en endelig størrelse og en idle-timeout per flyt; svært mange parallelle tilkoblinger (BitTorrent-svermer, IoT-flåter) kan derfor tømme tilgjengelige porter eller fylle tabellen. CGN-laget hos en ISP løser IPv4-knappheten, men gjør samtidig P2P-tjenester, geolokalisering og misbruksoppfølging vanskeligere fordi mange brukere deler samme synlige adresse. For ren IPv6-only-aksess som likevel må nå IPv4-tjenester, brukes NAT64 som egen overgangsmekanisme.