IPv6
Moderne IP-protokoll som bruker 128-bits adresser for å erstatte begrensningene i IPv4.
IPv6 (Internet Protocol version 6) er etterfølgeren til IPv4, utviklet for å løse adressemangelen som følger av 32-bits adressering. IPv6 bruker 128-bit adresser og gir et adresserom på cirka 3,4 × 10^38 unike adresser — nok til å gi praktisk talt alle enheter på jorden en offentlig adresse.
Adresser skrives som åtte grupper med fire heksadesimale siffer separert med kolon, for eksempel 2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334. Notasjonen kan forkortes ved å fjerne ledende nuller i hver gruppe og kollapse én sammenhengende rekke av nullgrupper til ::, slik at man får former som 2001:db8::1.
IPv6 gir flere praktiske fordeler: enormt adresserom, langt mindre behov for NAT, mer effektiv rutingaggregasjon, bedre multicast og SLAAC for stateless autokonfigurasjon. Den faste headerlengden gir også raskere prosessering i rutere og passer godt med moderne nettverksdesign.
IPv6 sameksisterer med IPv4 gjennom dual stack, tunneling og oversettelsesmekanismer som NAT64/DNS64. Internett er fortsatt i en lang migrasjonsfase der de fleste nettverk må støtte begge protokollene samtidig.
Nøkkelpunkter
- Bruker
128-bitadresser - Utviklet for å løse IPv4-mangel
- Skrives med heksadesimal notasjon og kolon (f.eks.
2001:db8::1) - Har enormt mye større adresseplass enn IPv4
- Reduserer behovet for NAT
- Støtter SLAAC automatisk konfigurasjon
- Forbedrer effektiv rutingaggregasjon
- Sameksisterer med IPv4 i overgangsperioden via dual stack og NAT64