NAT64

NAT64 er en overgangsmekanisme som lar IPv6-bare klienter nå tjenester som fortsatt bare finnes på IPv4. En NAT64-gateway står i kanten av et IPv6-only-nettverk, terminerer IPv6-tilkoblingen fra klienten, og reoriginerer den som en IPv4-tilkobling mot destinasjonen. Klienten snakker aldri IPv4 selv, og IPv4-serveren ser aldri en IPv6-adresse — oversetteren skjuler hver protokoll for den andre.

Oversettelsen bruker et velkjent IPv6-prefiks, som standard 64:ff9b::/96 (RFC 6052), til å bygge en IPv4-adresse inn i en IPv6-adresse. En klient som vil nå 192.0.2.1 sender en pakke til 64:ff9b::192.0.2.1; NAT64-enheten fjerner prefikset, oppretter en tilstandsstyrt mapping (i prinsippet lik NAT for IPv4) og skriver om pakken. Returtrafikk fra IPv4-serveren oversettes tilbake via samme mapping, slik at eksisterende IPv4-servere ikke trenger å vite at NAT64 finnes.

NAT64 kombineres normalt med DNS64, som syntetiserer AAAA-records for IPv4-only-navn ved å bygge oppslagets A-record inn i NAT64-prefikset. En IPv6-only-klient som gjør et helt vanlig AAAA-oppslag mot en IPv4-only-vert får dermed et svar som automatisk rutes gjennom oversetteren. Kombinasjonen er det som gjør IPv6-only-aksessnett praktisk i dag: de fleste store mobiloperatører kjører NAT64 + DNS64 slik at håndsett kan rulles ut som IPv6-only, men likevel når eldre IPv4-tjenester.

I motsetning til dual stack kan operatøren fjerne IPv4 helt fra aksessnettet, noe som forenkler adressering og reduserer avhengigheten av stadig knappere offentlig IPv4-plass. NAT64 er imidlertid tilstandsfullt, så oversetteren må dimensjoneres og gjøres redundant på samme måte som ethvert annet NAT-lag.