BGP

BGP (Border Gateway Protocol) er rutingprotokollen som binder det offentlige internettet sammen. Den kjører mellom autonome systemer og utveksler informasjon om hvilke IP-prefikser hvert AS kan levere trafikk til, og via hvilken sekvens av andre AS-er. I motsetning til interne protokoller som OSPF eller IS-IS er ikke BGP opptatt av korteste hop-antall; den er en policy-drevet path-vector-protokoll designet for å skalere til hundretusenvis av prefikser og titusenvis av nettverk.

Hver BGP-annonsering bærer et prefiks (for eksempel 192.0.2.0/24) og et sett attributter, der AS_PATH er det viktigste. Pathen lister hver ASN annonseringen har passert, og brukes både til å oppdage looper og til å sammenligne ruter. Når en ruter har flere kandidatpaths til samme prefiks, går den gjennom en ordnet beslutningsprosess: LOCAL_PREF (operatørpolicy), så kortest AS_PATH, deretter origin-type, MED, eBGP foran iBGP, og til slutt tie-breakers som ruter-ID. Rutevalg gjenspeiler dermed forretningsforhold minst like mye som topologi.

BGP brukes i to roller. Ekstern BGP (eBGP) kjører mellom rutere i ulike ASN-er og er der prefikser kommer inn og ut av et nettverk. Intern BGP (iBGP) bærer de samme prefiksene inne i et AS slik at alle grenseroutere er enige om hvilke eksterne paths som finnes. Prefiksene et nettverk annonserer over eBGP, og de det aksepterer fra naboer, filtreres av policy som koder peering- og transit-relasjonene operatøren har inngått.

BGP-annonseringer er også det som gjør anycast mulig: samme prefiks kan annonseres fra mange lokasjoner, og hvert eksternt nettverk velger pathen sin BGP-beslutningsprosess anser som best. Operasjonelt er BGP følsom for feilkonfigurasjon — et lekket eller hijacket prefiks kan dirigere trafikk på avveie globalt, og derfor er RPKI-origin-validering og prefiks-filtrering ved AS-grensene blitt standard hygiene.