Transit

Transit er den kommersielle tjenesten der ett autonomt system (kunden) betaler et annet (leverandøren) for full tilgjengelighet på internett. Leverandøren annonserer kundens prefikser videre til resten av internett via BGP og leverer i retur trafikk fra alle destinasjoner tilbake til kunden. I motsetning til peering omfatter transit eksplisitt også tilgjengelighet til nettverk kunden ikke har noen direkte relasjon til.

I BGP-termer sender en transit-leverandør kunden en full ruting-tabell (eller en default-rute) og aksepterer kundens prefikser for videre annonsering til egne peers, transit-leverandører og kunder. Det er dette som gjør kundens prefikser globalt tilgjengelige. Nettverk inngår vanligvis avtale med flere transit-leverandører for å oppnå redundans, geografisk diversitet og mulighet til å påvirke trafikk gjennom BGP-attributter som LOCAL_PREF eller AS_PATH-prepending.

Den praktiske forskjellen fra peering er omfang: en peer leverer trafikk bare til seg selv og sine kunder, en transit-leverandør leverer trafikk overalt den når, inkludert via egne peers og oppstrøms-transit. De fleste operasjonelle nettverk kombinerer derfor begge — peering med så mange nettverk som mulig for å redusere kostnad og latency, og én eller flere transit-leverandører som fallback for alt annet.

Kommersielt er transit-markedet stratifisert. Tier-1-operatører når hele default-free zone utelukkende via settlement-free peering med andre tier-1-er og selger transit nedover; tier-2- og tier-3-operatører kjøper transit oppstrøms og selger den videre eller bruker den selv. Transit-porter faktureres typisk per Mbit/s etter 95-persentilen av målt trafikk mot en committed-information-rate, ofte med en månedlig minsteforpliktelse. Det er nettopp denne kostnadsstrukturen som gjør at operatører flytter trafikk til peering så snart volumet mot en bestemt destinasjon rettferdiggjør det.